Del 4 - Mot Lhasa

Tilbake fra Hong Kong drar vi fra Lanzhou til Xining på to dager. Det blir en grei affære. Xining er hovedstaden i provinsen Qinghai, som er en av de tre vestlige provinsene i Kina. Dette er de øde områdene, og ikke tradisjonelt/historisk kinesisk. Her bor mange etniske minoriteter som Hui (muslimer) og tibetanere. Xining er en stor by og er for vestlige turister mest kjent for å være siste stopp i storby før Lhasa. Vi handler inn mat og drikke som skal holde helt til Golmud. Egentlig kunne vi klart oss med mye mindre proviantering, siden vi kommer til et par store nok byer underveis, men la gå.

På vei opp det første passet

Første camping etter Xining, på vei mot Golmud. Litt vanskelig å finne ly langs en firefelts motorvei, men etter litt leting finner vi en fin plass blant noen trær.

Første camping

Første utfordring etter Xining blir å klatre fra 2200 meter til over 3400 meter. Det er nå høyden kan by på vanskeligheter, særlig etter 3000 meter. Det går greit, men de første dagene merker vi tydelig at kroppen har mindre oksygen å jobbe med enn vanlig.

På toppen av det første store passet, ca. 3400 meter (Riyueshan – Solmånefjellet)

Utsikt nedover fra Riyueshan langs veien vi skal følge

To tibetanske munker har mistet luften i dekket, Sigbjørn ser om sykkelpumpen kan hjelpe (det kan den ikke). Selv om vi fortsatt er langt øst i Kina (Qinghai-provinsen) så er det mange tibetanere i området, og flere av de viktigste/helligste templene i tibetansk buddhisme ligger i Gansu- og Qinghai-provinsen.

Første ordentlige regnværsdag for hele turen (etter over to måneder på tur!). For en gangs skyld regner det når vi våkner om morgenen

Vestover fra Xining innover i Qinghai-provinsen blir landskapet mer øde og det er tydelig mindre folk som bor her.Vi sykler også et par dager langs Qinghai-innsjøen, Kinas største innsjø. Etter hvert forlater vi denne og tar sørvestover mot Golmud. Her blir landskapet mer goldt og ørkenaktig med mye vind. Enkelte dager får vi så ekstreme motvinder at vi må aktivt bytte på å sykle foran.

Pause ved Qinghai-innsjøen, Kinas største og kjent for frodig fugleliv. Det ser vi bare antydninger til, men det er nok feil tid på året. Her har vi funnet en liten brygge.

Første stupa vi ser, tibetansk helligdom.

Kaller du dette mat?

Viktig melding – lytt på radio! Jardar forsøker å få inn den norske kanalen Voice of Tibet. Dessverre jammer kinesiske myndigheter kanalen overalt hvor vi prøver.

Hestehviskeren Sigbjørn. En kveld vi camper dukker det plutselig opp et par tibetanere og en av de kommer til hest

Endelig treffer vi på andre syklister, denne er førstemann i en tropp på 13 som kommer fra Xinjian og skal til Xining. Litt lettere kledd enn oss, men så skal han også oppover et ganske høyt pass, mens vi er på vei nedover (i 50-60 km/t, faktisk)

Veien til Golmud, sett fra et høydedrag

Siste overnatting før Lhasa blir faktisk i en liten by som heter Dulan. Vi ønsker ikke å overnatte i Golmud, siden vi har hørt mye fælt om byen. Spesielt frykter vi at politiet (Public Security Bureau, PSB) skal stille for mange ekle spørsmål om hvorfor vi er der og hvilken vei vi skal. Det er nemlig egentlig ikke lov for utlendinger å reise fra Golmud til Lhasa utenom gjennom en godkjent turoperatør. Det du egentlig trenger er en tillatelse fra det tibetanske turistbyrået og denne får du bare ved å bestille dyre Land Cruiser-reiser med guide og full pakke hos en operatør. Dette er egentlig bare en finurlig måte å melke turister på, og siden vi ønsker å sykle for oss selv har vi bestemt oss for ikke å bry oss med å skaffe tillatelse. Dette er den vanligste framgangsmåten for utlendinger som sykler til/i Tibet. Det skal også vise seg at dette ikke er noe problem, da ingen politimann noensinne stopper oss, eller spør om papirer.

Handletur i Dulan, siste hotellopphold før Lhasa.

Sanddyner utenfor Xiangride, en dag fra Dulan.

Bolten på bakhjulet til Jardar har brukket tvert av, noe som fører til en dags forsinkelse mens jeg og Jardar drar tilbake til Dulan for å få dreid en ny bolt.

Ny bolt dreies i Dulan.

Hva betyr nå egentlig ”bolt” på kinesisk? Godt jeg kjøpte en kinesisk-engelsk dictionary-computer i Hong Kong (med lyd!)

Sigbjørn og Lyngve må holde ut i stekende varme mens Jardar og jeg fikser ny bolt i Dulan

Myggangrep!

Motvind!

Det eneste vi er ordentlig redd for er de såkalte kontrollpostene på veien. Spesielt utenfor Golmud skal det være en kontrollpost som er vanskelig å komme gjennom. Derfor bestemmer vi oss for ikke å sove over i Golmud, men bare sykle rett gjennom. Vi bestemmer oss også for å prøve å sykle gjennom kontrollposten på nattestid, men det viser seg å være så mye tungtrafikk på veien at sykling om natten er helt uaktuelt. Vi prøver derfor å komme gjennom kontrollposten kl. 7 om morgenen.

Kontrollposten etter Golmud, som viser seg å være en veiestasjon for lastebiler

Det viser seg ikke å være noe problem, ettersom det ryktene har beskrevet som en ”severe checkpoint” p.t. bare er en veiestasjon for lastebiler. Heller ingen av de andre kontrollpostene som skal ligge langs ruten vår (Amdo og Naqu) viser seg å være noe problem. Dette er en utrolig lettelse. Flere andre syklister har tidligere år blitt stoppet på veien (enten av politiet eller ved kontrollpost), fått bot og blitt satt på buss til Lhasa, eller til og med tilbake til Golmud. Vi anser oss derfor som heldige, eller kanskje det bare er tidene som forandrer seg. Vi er uansett ikke i tvil om at hvis Tibet blir et tema på den internasjonale politiske dagsorden igjen vil det bli svært mye vanskeligere å sykle samme rute.

Etter å ha kommet forbi Golmud og ”kontrollposten”, så bærer det rett opp til det såkalte ”tibetanske platå”. Dette platået ligger på ca. 4500 meter hele veien til Lhasa, over 100 mil. Det er nå vi virkelig får kjenne høyden, ettersom de høyeste passene vi må gjennom ligger på over 5000 meter (Tanggulashan er høyest med 5230 meter). På 5000 meter vil oksygenmengden være såvidt over halvparten av hva det er ved havoverflaten, noe som gjør at kroppen får halvparten av oksygenet å jobbe med underveis. Høydesyke er nå definitivt en potensiell fare, men vi er forsiktige så vi får aldri noe mer enn lette symptomer enkelte dager (hodepine, andpustenhet – spesielt om natten, lite matlyst). Det mest slitsomme er at man ikke kan holde pusten lenge før man blir fullstendig overmannet av andpustenhet. Det kan virke banalt, men det er utrolig hvordan vi i lavlandet puster ubevisst på en måte som fort skaper problemer (andpustenhet) i høyden. Men vi er forberedt gjennom gradvis stigning over flere uker fra Xining, da er det verre med de som flyr til Lhasa (3800 meter). Lhasa ligger svært lavt i forhold til resten av Tibet, slik at turister som kommer til Lhasa må vente opp til 4-5 dager før de kan bevege seg ut av byen. Dette for at kroppen skal kunne akklimatiseres til den tibetanske høyden

Endelig oppe på det tibetanske platå, 4500 meter over havet. Underveis møter vi Steve fra Xinjian som også sykler mot Lhasa. Felles for alle kinesiske syklister vi møter er at de sykler nesten uten bagasje og at de bare ler av oss når vi viser hvor mye bagasje vi har med. Men så overnatter de heller ikke i telt, og har ikke med særlig med klær. Ekstrautstyr til sykkel har de heller ikke.

Vi tar en rolig dag for å begå litt fjellvandring i snødekte fjell. Hele dalen heller faktisk nedover mot venstre i bildet, det er ikke bare en bildeeffekt.

På en toppen av 4800 meter, etter en fin klatretur opp.

Endelig over første pass på det tibetanske platå, 16 mil fra Golmud (4770 moh) Her møter vi en tysker som jobber for Siemens. De tester bilen til høyre, en ny kinesisk modell kalt Brilliance som er under utvikling. Her tester de motorstyresystemet (levert av Siemens) for å se om det tåler høyden.

Hva er ”oksekjøtt” på kinesisk?

Jardar studerer reiseruten videre.

Ferden gjennom Qinghai og Tibet blir en tre ukers telttur. Underveis opplever vi en god del regn, med mye tordenvær. Et par dager er det skikkelig ille og vi må tåle haglskurer, og så mye lyn og torden at vi faktisk må søke ly. Det er ikke så veldig gøy å sitte på en sykkel når det hagler over deg og du er iskald på hender og føtter og lynet flerer hvert 10. sekund.

Endelig på toppen av høyeste pass på ruten - Tanggulashan på 5230 meter.

På vei ned fra Tanggulashan får vi en j**lig haglskur. Selv ikke Gore-Tex klarer å ta unna vannet, så hele koppen blir klissvåt. Temperaturen synker til ned mot 4 grader, det hagler og tordner og lyner og alt blir vått.

Handletur i Amdo. Her har vi nettopp passert hva som skulle vært en checkpoint, så vi er litt nervøse for om politiet skal komme. Samtidig høljer det ned og alt av klær og sko er klissvått.

Første natt med snø! (og eneste)

Etter å ha punktert i øsende regn søker Sigbjørn og jeg ly i en nedlagt arbeidsstasjon langs veien.

På toppen av siste pass før Lhasa.

Tilslutt ender vi opp i Lhasa, etter å ha sykle 110 mil fra Golmud. Lhasa ligger omtrent 700 meter lavere enn resten av det vi har syklet gjennom Tibet, og det hadde vært en rask sykkeltur om ikke det var for at motvinden bremser kraftig nedover. Men det er like greit, for vi har ikke hastverk og når vi kommer fram vet vi at vi endelig kan få tatt en dusj og spist litt ordentlig mat (annet enn nudler). Uansett hva som skjer så kan vi nå i hvert fall si at vi har syklet en rute som i følge flere reisebøker er så øde at bare en håndfull klarer det hvert år.

Ti mil før Lhasa stopper jernbanen opp. Så langt er de kommet, men jernbanen blir først operativ i 2007.

PÅ vei mot Lhasa, langs en trang dal ned mot 3800 moh.

Endelig i Lhasa! Nå gleder jeg meg til å dusje!

Utenfor Jokhang-tempelet i Lhasa, to hundre meter fra der vi bor. Dette er det andre mest kjente tempelet i Lhasa, etter Potala (som ses i bakgrunnen)

Jokhang-tempelet er i motsetning til Potala fortsatt i bruk. Fromme pilgrimer legger seg ned framfor inngangen.